IKEA – Valg av kommunikasjonskanal

Vi er nå inne i de siste to ukene med modulen sosial kommunikasjon – i et bærekraftsperspektiv. Som en avslutning av denne modulen skal jeg og Fredrik Rørstad skrive en eksamensoppgave hvor vi skal utvikle en faglig fundert kommunikasjonsplan for en selvvalgt virksomhet. Vi har valgt IKEA, da vi syns det er en interessant organisasjon som gjør mange spennende markedsføringstiltak, spesielt innen bærekraft. I kommunikasjonsplanen skal vi utarbeidet et eller flere tiltak som skal føre til en holdning- og atferdsendring hos forbrukerne. Med det ønsker vi at forbrukerne skal ta mer bevisste valg og bidrar til en mer miljøvennlig verden. Videre i dette innlegget vil jeg skrive om hvilke kommunikasjonsplattformer som passer best til det vi skal oppnå.

Medievalg

For å utarbeide en kommunikasjonsplan, må vi først vite hvilken situasjonen vi vil å endre. Svaret på dette spørsmålet blir målet vi ønsker å oppnå. Videre må vi vurdere hvem vi skal nå ut til, hvilken mediekanal vi skal bruke for å oppnå målene sine og hvordan budskapet bør presenteres. For å finne ut av det, kan vi bruke medievalgmodellen. Denne modellen tar for seg grunnleggende faktorer for hvordan en går frem når en skal velge hvilken kanal en skal kommunisere gjennom og hvordan budskapet skal utformes. Modellen består av 3 punkt:

Medievalgmodellen – Olsen og Peretz (2007)


Første punkt i modellen er prestasjonsegenskaper. Her bestemmer man hvordan budskapet skal presenteres. F.eks. med video, bilde, lyd, farger og form. Her er det viktig å forme budskapet på den måten som vekker størst reaksjoner hos den valgte målgruppen.

Andre punkt er distribusjonsegenskaper. Faktorer vi må tenke på når vi skal formidle et budskap er hvem vi skal nå med budskapet? Hvilken evne har det valgte medie til å spre budskapet? Hvor ofte skal vi kommunisere? Etc.

Tredje punkt er reaksjonsegenskaper. Med det inngår hvilken situasjon mottakerne er i når hun eller han mottar budskapet? Hvilket budskap skaper størst reaksjoner til hvilken tid? Her ønsker vi at mottakerne er i en situasjon hvor vi kan utløse mest mulig reaksjon hos dem. Vi vil samtidig at mottakerne skal få tolke budskapet på en måte som gjøre at de tilegner seg mest mulig kunnskap, som igjen fører til handling.

Målgruppen

Mange gir uttrykk for at de ønsker å ta mer miljøvennlige valg, og at de er villig til å betale mer for bærekraftige produkter. Men når forbrukerne står ved butikkhyllene, setter betalingsviljen en stopper og fører til at en ofte velger rimeligere alternativer. Dette har vi tenkt til å gjøre noe med i vår kommunikasjonsplan. Bærekraftige produkter trenger nødvendigvis ikke være dyrt dersom man bruker og avhender produktene på riktig måte.

Målgruppen vi har valgt å fokusere på er folk i alderen 18-30 år. Dette er en målgruppe som er i en periode av livet hvor inntjeningen er forholdsvis lav, da man er student eller ny i arbeidslivet. Vi vil utvikle et konsept hvor målgruppen og andre forbrukere har mulighet til å velge om de skal kjøpe nytt, brukt eller leie. Forbrukerne kan også bestemme hvordan produktet skal avhendes og prisen vil varierer deretter.

Selv om IKEA er kostnadsleder og jobber aktivt med bærekraft fra før, kan de tilby løsninger som er rimeligere, smartere og mer bærekraftige. Et av konseptene vi skal utvikle tar utgangspunkt i sirkulærøkonomi, som vil føre til at kostnadene hos forbrukeren reduseres, samtidig som produkter blir brukt og avhendet på en mer bærekraftig måte.

Sosiale medier som kanal

Som min medstudent Fredrik Rørstad skrev i sitt innlegg om holdning- og atferdsendring, bruker IKEA allerede flere nettverksplattformer aktivt i sin markedsstrategi. De bruker Instagram, Facebook, YouTube og Twitter for å kommunisere med sine målgrupper, hver plattform på sin måte. Alt som blir kommunisert, henger sammen med IKEA sin overordnede strategiske plan. Vi ser det hensiktsmessig å bruke de samme plattformene i vår kommunikasjonsplan, da disse plattformen er mest brukt av vår valgte målgruppe, ifølge tall fra Ipsos.

Ved å bruke sosiale medier som plattform, vil man også ha større mulighet til å være personlig, direkte og «uperfekt» i kommunikasjonen. Dette ser vi at yngre målgruppe fanges og påvirkes bedre av enn dyre, finslipte reklamekampanjer. 

Fordi vi velger kommunikasjonsplattformer som målgruppen bruker mye, har vi et godt utgangspunkt for å formidle budskap som kan treffe mange. Det blir derfor viktig å utforme og kommunisere budskapet på en måte som skaper reaksjoner hos målgruppen, samtidig som de skjønner budskapet og tilegner seg kunnskap om det vi kommuniserer. Det handler til syvende og sist om å kommunisere rett budskap til rett tid til rett målgruppe ved bruk av relevante kanaler. Vi håper dette vil føre til en holdning- og atferdsendring hos forbrukerne.


– Erling Aalvik




Kilder:

– BI
https://www.bi.no/forskning/business-review/articles/2017/12/kjoper-du-miljovennlige-produkter/

– Olsen og Peretz 2017, Markedskommunikasjon

– Ipsos
https://www.ipsos.com/nb-no/ipsos-some-tracker-q219

2 thoughts on “IKEA – Valg av kommunikasjonskanal

  1. Hei igjen, veldig bra blogginnlegg dette også. Fint at dere bruker Medievalgmodellen som teoretisk rammeverk, det er derfor jeg har inkludert denne på pensum. I den endelige eksamensoppgaven kan dere jo velge ut de egenskapene som er mest relevante for de valgene dere gjør, mht kanalvalg og hvordan egenskapene gjør seg gjeldende i innholdet dere skal lage som del av kampanjen. Vi har jo også nevnt en annen teori (Ewans &Wurster) som også kan brukes for å dokumentere at digitale kanaler har egenskaper ved seg som gjør kanalene «rikere» enn tradisjonelle massemedier.
    Forøvrig synes jeg konseptet dere skal fokusere på virker superspennende og relevant. Gleder meg virkelig til å lese mer om det i oppgavene deres. Bra jobba 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *