Bitcoin ble lansert i 2009 som verdens første digitale valuta. Grunnleggeren bak Bitcoin går under navnet Satoshi Nakamoto, men ingen vet hvem denne personen egentlig er. Den velkjente kryptovalutaen baserer seg på en teknologi som heter Blockchain, eller blokkjeder på norsk. Selv om blokkjeder er basert på digitale tidsstempler fra tidlig 90-tallet, var det først etter lanseringen av Bitcoin at teknologien skjøt fart. Teknologien involverer hverken styringsmyndigheter eller andre tredjeparter som kontrollerer aktiviteten. Tilliten hviler derimot på selve systemet.

Blokkjeder brukes ikke bare til transaksjoner av kryptovaluta, den kan også brukes til å gjennomføre samfunnsviktige oppgaver på en sikrere måte. I dette innlegget skal jeg forklare hva blokkjedeteknologi er, hvordan det kan brukes i det norske samfunnet og hvilke utfordringer det fører med seg.

Hva er blokkjeder?

Blokkjeder er et avansert digitalt system hvor f.eks. økonomiske transaksjoner gjennomføres, verifiseres og lagres. Blokkjedeteknologien bruker et Peer-to-Peer-nettverk (P2P), som vil si at det ikke er koblet til en enkelt server. Alle maskinene i nettverket er koblet direkte til hverandre og fungerer som sine egne servere. Når maskinene kobles sammen, åpnes databasen og all informasjon offentliggjøres.

Informasjon fra transaksjoner lagres i blokker som legger seg i en kjede, derav blokkjeder. Hver blokk har sin unike hash som kan forklares som en identifiseringskode. Hash-koden må også inneholde forrige blokk’s hash. Dersom koden stemmer overens med naboblokken, vil blokken være gyldig og de vil lenkes sammen. Dersom hash-koden til en blokk ikke stemmer overens med naboblokken, vil ikke blokken godkjennes og transaksjonene vil ikke gå gjennom. Under kan du se en illustrasjon av hvordan blokkjedeteknologien fungerer.

Screenshot fra Tek.no


Prosessen

For å ta Bitcoin som et eksempel, startet det hele med Genesisblokken, som vist på illustrasjonen over. Videre ut i prosessen dannes en ny blokk hvert 10. minutt. Når noen vil gjennomføre en Bitcoin-transaksjon, sendes en forespørsel ut på P2P-nettverket. Noder, som er datamaskiner i nettverket, fanger opp forespørselen og konkurrerer om bli den første til å verifisere transaksjonen og plassere den i en blokk. For at en node skal plassere transaksjonen i en blokk, må den først løse en kryptografisk oppgave. Når oppgaven er løst, må et flertall av andre noder i nettverket godkjenne arbeidet som er gjort, først da vil transaksjonen være godkjent. Noden som løste den kryptografiske oppgaven vil få belønning i form av Bitcoin. Transaksjonen er dermed kryptert og plasseres i en blokk som legger seg i blokkjeden. Blokken vil da være godkjent og transaksjonen går gjennom.

Når blokken er godkjent, oppdateres blokkjedenettverket og alle maskinene i nettverket vil da få en kopi av hele datasettet. Det sikrer at informasjonen ikke kan forsvinne, selv om en av datamaskinene blir ødelagt. Noder fungerer også som fildelingsmaskiner sammen med resten av nodene. Det gjør at all informasjon i blokkjeden er tilgjengelig for alle som er påkoblet. Hvem som helst vil kunne se hvilke transaksjoner som er gjort. Partene i transaksjonen vil dermed bli anonymisert.

Til sammenligning med tradisjonelle transaksjoner, er blokkjeder desentralisert. Det vil si at transaksjonene ikke styres av tredjeparter som banker eller andre saksbehandlere. Det gjør at det ikke påløper transaksjonskostnader og det vil gå mye raskere. Sikkerheten ligger i at blokkene krypteres og lenkes sammen i en kjede med en hash som verifiserer at transaksjonene i blokken er gyldig. Det er bare mulig å gjennomføre endringer i en blokk dersom et flertall av noder i nettverket godkjenner det. I et nettverk som Bitcoin med millioner av brukere, vil det så og si være umulig å få et flertall av noder til å godkjenne en blokk det har blitt tuklet med. Ifølge Finanssans har det bare vært ett tilfelle der programvaren til Bitcoin har blitt manipulert. Feilen ble rettet opp i løpet av få timer og transaksjonen ble utelatt. Det vil si at blokkjedeteknologien fungerer som distribuert tillit og man er nødt til å stole på at systemet gjør at transaksjonene gjennomføres på en sikker måte.

Hva kan blokkjeder brukes til i det norske samfunnet?

Blokkjedeteknologien kan være med på å gjennomføre samfunnsviktige oppgaver på en sikker og effektiv måte i Norge. For det første kan den være med på å forhindre forfalskning av utdannelsesbevis og lignende. Med desentralisert identitetsstandarer basert på blokkjedeteknologi vil man enklere verifisere om personer faktisk har gjennomført den utdannelsen de hevder at de har.

Bildet hentet fra Unsplash


Innenfor offentlig sektor kan man sikre at det ikke oppstår avvik i helsevesenet. Rask tilgang til pasienters helsedata kan være avgjørende i enkelte situasjoner. Blokkjedeteknologien kan bidra til at dokumentasjon om pasienters helse lagres sikkert på samme sted, hvor det er lett tilgjengelig både for helsepersonell og pasienten. Det kan også resultere at kvaliteten til helsevesenet skjerpes når denne informasjon ligger tilgjengelig for offentligheten.

Energiselskapet Equinor har satt i gang et tiltak for å øke sikkerheten, redusere klimagassutslippene og øke inntjeningen. De har valgt å ta i bruk blokkjedeteknologi og smartkontakter under kjøp og salg av olje og andre produkter. I samarbeid med store energiselskaper, handelshus og banker bruker de ressursene sine på en mer effektiv og bærekraftig måte enn før. Dette er bare ett av flere eksempler på bedrifter i Norge som tar i bruk teknologien for å bedre driften. Her er vi bare i starten og vi vil nok se mange følge etter.

Hvilke utfordring kan blokkjeder fører med seg?

Blokkjedeteknologien frembringer mange fordeler og effektive løsninger som kan være samfunnsnyttige, men det kan også føre til flere utfordringer, blant annet kriminalitet. Når man tar i bruk blokkjeder kan man velge å opptre anonymt. Dette kan føre til at kriminelle kan handle narkotika, våpen og hvitvaske penger uten å bli identifisert. Teknologirådet skriver at politiet kan gjenkjenne mistenkelig mønstre i blokkjedenettverket ved hjelp av analyseverktøy, men de finner nødvendigvis ikke identiteten til gjerningspersonene. I Norge pålegger Hvitvaskingsloven at finansnæringen foretar kundekontroll for å forebygge kriminell aktivitet.

For at noder skal løse algoritmene kreves det et enormt forbruk med tanke bruk av datakraft og utslipp av klimagasser. Ifølge Digiconomist var det et årlig energiforbruk på 47,16 Twh på verdensbasis ved utvinning av Bitcoin per januar 2019. Det tilsvarer et energiforbruk på 8,86 Twh mer enn det norske husholdninger brukte i 2017. Ifølge tall fra samme nettside slippes det ut 192,64 kg CO2 per transaksjon. Når det ble gjennomført nærmere 120 millioner transaksjoner, tilsvarer det nesten 23 200 000 tonn CO2. Det er like under halvparten av det Norge slapp ut i 2017. Mye av denne energien kommer fra kullkraftverk, og er svært lite miljøvennlig.

En annen utfordring er den svært ustabile valutaen til Bitcoin. De store svingningene kan ses på som et resultat av svekket troverdighet, da ingen tredjepart har ansvaret for det som skjer i Bitcoin-markedet. Hvor trygg er man dersom det er fare for at verdien på det man setter inn på Bitcoinkontoen kan halveres innen neste dag? Ikke spesielt trygg.


– Erling Aalvik




Kilder:

– Coinweb.no
https://coinweb.no/hva-er-blockchain/

– Deloitte
https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology/articles/blokkjeder-bruksomrader.html

– Digiconomist
https://digiconomist.net/bitcoin-energy-consumption

– Finanssans
https://finanssans.no/hva-er-bitcoin

– Side3.no
https://www.side3.no/teknologi/slik-fungerer-blokkjedeteknologien-6738982

– Tek.no
https://www.tek.no/nyheter/guide/i/K3lEw4/alt-du-trenger-a-vite-for-a-skjnne-blokkjeder-og-litt-til

– Teknologirådet
https://teknologiradet.no/blokkjeden-pa-tide-a-ta-grep/

– Windowsbulletin
http://windowsbulletin.com/no/peer-to-peer-p2p-nettverk/

2 Comments

  1. Emeline Braatlund Larsen

    Hei! Så utrolig bra jobbet. Du har en kjempe bra lengde på innlegget. Det øker kvaliteten på innlegget betraktelig. Bra at du har med bilder med bildekilder. Du forklarer godt begrepet. Gjerne bruk enda flere underoverskrifter til neste gang. Ellers er det lite pirk. Lykke til videre! – Emeline

Legg igjen en kommentar til erling.aalvik@hotmail.com Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *