Visste du at Facebook, Google og andre store nettaktører bruker algoritmer som personaliserer søkeresultatene du får opp når du søker på noe? Søkeresultatene blir mer skreddersydd til deg personlig og underbygger det du selv tenker og tror er riktig. Det vi ikke liker filtreres bort. Men er det riktig at vi blir skjermet for informasjon som kan være ubehagelig og motstridene?

Hva er filterboble og ekkokammer?

Filterboble og ekkokammer er ord som ofte brukes om hverandre. I dette innlegget skal jeg forklare hva disse fenomenene er, hvordan de oppstår og hva som kan være konsekvensene av dem.

En filterboble er informasjon som internett tror vi ønsker å se, men ikke nødvendigvis trenger å se, forklarer Eli Pariser. Dette fenomenet oppstår når algoritmer på en nettside plukker opp det vi søker etter og klikker på. Denne nettsiden vil da kartlegge hvilke ting vi liker og hvilke ting vi ikke liker. Jo mer vi søker og klikker rundt på nettet, jo mer informasjon vil nettsiden innhente om oss. Denne informasjon kan de bruke til å skreddersy det som dukker opp på skjermen vår neste gang vi kobler oss på nettet.

Vi som brukere blir isolerert i vår egen, ensrettige ideologiske filterboble som baserer seg på hvem vi er og hva vi gjør. Den informasjonen som er «negativ», og som kan være med på å utfordre vårt syn og skape diskusjoner, skjermes vi for. Går vi glipp av informasjon som kunne vært viktig for oss?

Bildet under illustrerer hvordan en filterboble fungerer. Selv ser vi bare den informasjonen som er innenfor feltet «YOU», derav filterboble. De blå rundingene er informasjon som er tilpasset basert på dine tidligere handlinger. Rundingene utenfor boblen med andre farger, er all annen informasjon. Denne informasjonen filtreres bort av nettsiden fordi den mener det ikke er relevant for deg.


Ekkokammer er et fenomen som kan oppstå både på nettet og i hverdagen. Ekkokammer beskriver en situasjon hvor vi befinner oss i en avgrenset gruppe med andre som har like tanker, meninger og holdninger som oss selv. Disse tankene, meningene og holdningene blir stadig forsterket gjennom repetert ensidig kommunikasjon. All annen informasjon som kan forstyrre «balansen» i ekkokammeret, vil ikke komme til. Dette kan i verste fall føre til at vi blir foret med falske nyheter som vi tror er riktig. Under ligger en video som forklarer hva filterboble og ekkokammer er, og hvilke likheter de har.


Filter Bubbles and Echo Chambers – laget av MinuteVideos



Kommersiell bruk av filterboble og ekkokammer

Instagram er et eksempel på en sosial kanal som tar i bruk algoritmer som fører til filterboble. Instagram registrer hvilke bilder vi har lagt ut, likt, lagret og sett på. Når du trykker på «utforsk»-siden på Instagram vil du bare få opp bilder som Instagram tror du ønsker å se, basert på din tidligere aktivitet. Liker du naturbilder og sport, vil du se mindre eller ingenting av klær og mote, med mindre du oppsøker det selv. Nettbutikker er et annet eksempel på en kanal som utnytter filterboblen rent kommersielt. Dersom du søker etter en bestemt type jakke på Google, vil du ofte få reklame av samme og tilsvarende jakker i feeden din på Instagram eller Facebook etterpå.

Jo lenger tid vi bruker på en nettside eller en sosial kanal, jo mer vil nettaktørene tjene. Relevant innhold og annonser sørger for at vi bruker lenger tid hos f.eks. Instagram eller Facebook. Nettaktørene vil derfor være svært godt tjent ved å tilby oss som brukere det mest relevante innholdet. Når nettaktørene kan vise til mange sidevisninger og lang lesetid, vil de være mer attraktiv for annonsørene.

Konsekvenser av filterboble og ekkokammer

Høsten 2019 gjennomførte NRK-programmet Folkeopplysningen et eksperiment hvor de forsøkte å manipulere elever ved Lillestrøm videregående skole. Formålet med dette eksperimentet var å utfordre demokratiet og vise hvordan falske nyheter kan påvirke oss.
I månedsvis foret de elevene med falske nyheter for å prøve og få dem til å stemme på Senterpartiet. Senterpartiet som forøvrig var det partiet som gjorde det dårligst på skolevalget under forrige valg.

Med falske nyheter og kampanjer i sosiale medier fikk de frem Senterpartiet som det beste alternativet, og satte de andre partiene i et dårlig lys. Selv om de ikke fikk tillatelse fra ledelsen i NRK til å påvirke et virkelig valg, kan eksperimentet likevel gitt effekt ved at noen på skolen forhåndsstemte på Senterpartiet. Til slutt viste oppslutningen at de ikke hadde gitt noe særlig utslag på resultatet. Du kan lese mer om denne saken her.

Eksperimentet til NRK er bare et hypotetisk eksempel på hva som kan skje dersom man havner i en filterboble eller i et ekkokammer. Algoritmene skjermer oss for viktige synspunkter, og vi blir bare vist det som underbygger våre meninger og holdninger. Dette viser hvor mye makt algoritmene kan ha når de til og med kan påvirke våre politiske valg og saker.

Selv om Facebook tar opp kampen mot falske nyheter, bruker de likevel algoritmer som gjør at vi havner i en filterboble. En filterboble de vet å utnytte gjennom skreddersydde reklamekampanjer og annonser. Likevel er vi selv ansvarlige for at vi havner i denne boblen, da det er vi som velger hvilke nettsider og informasjon vi eksponeres for. Jeg mener helt klart at vi går glipp av verdifull informasjon på grunn av filterboblen. Vi som brukere kan derfor bli flinkere til å lese saker som taler for og imot våre meninger og holdninger. Det vil føre til at algoritmene på internett vil få større utfordringer med å plassere oss i en boble.

Avslutningsvis vil jeg anbefale å se videoen under. Her forklarer Eli Pariser hva filterboble er, hvilke konsekvenser som kan oppstå og hvorfor to forskjellige personer får opp vidt forskjellig søkeresultat i Google når de søker på samme ting, på samme tidspunkt.

Beware online «filter bubbles» | Eli Pariser – laget av TED



– Erling Aalvik




Kilder:

– Link.no
https://link.no/ekkokammer/

– M24
https://www.medier24.no/artikler/facebook-lover-kamp-mot-falske-nyheter-foran-eu-valget/456596

– Nasjonal Digital læringsarena
https://ndla.no/subjects/subject:14/topic:1:185993/resource:1:107782

– Nasjonal Digital læringsarena
https://ndla.no/subjects/subject:14/topic:1:185588/topic:1:185591/resource:1:72573

– NRK
https://www.nrk.no/norge/folkeopplysningen-forsokte-a-manipulere-skolevalg-1.14686244

– NRK
https://www.nrk.no/ytring/i-var-egen-boble-1.12980934

– Store Norske Leksikon
https://snl.no/filterboble

3 Comments

  1. Pingback: Google Powersearch – et kurs som gjør deg mer digitalt kompetent – Erling Aalvik

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *