Digital plattformtjeneste

En digital plattformtjeneste er en forretningsmodell hvor selskaper tar i bruk digitale verktøy for å legge til rette og forenkle transaksjoner mellom to eller flere uavhengige grupper, vanligvis tilbyder og etterspørrer. En slik forretningsmodell kan skape stor verdi for bedrifter som kan selge sine produkter og tjenester mer effektivt gjennom en digital kanal, som f.eks. gjennom en app.

Noen av verdens mest verdifulle selskaper, Microsoft, Apple, Amazon, Facebook og Alibaba er alle eksempler på at bruk av digitale plattformer er en lønnsom forretningsmodell. Sammenlignet med tradisjonelle produkter, vil verdien på en digital plattform øke jo flere som bruker den, mens verdien på tradisjonelle produkter vil synke: «Om det var ubegrenset tilgang på hyttetomter ved sjøen ville verdien falle for alle», som vist på illustrasjon under.

Illustrasjon er hentet fra digitalleder.no


Vipps

Vipps er en norsk betalingsapp som ble utviklet og etablert av DNB i 2015. Etter at appen ble et frittstående selskap i 2017, har den nå flere eiere som utvikler den, blant annet Sparebanken 1 og Eika-alliansen. Under eierskiftet overførte Sparebanken 1 teknologien i sin betalingsløsning mCash til Vipps. Det gjorde de på bakgrunn av at mange kunder hadde gitt uttrykk for at de ønsket en felles betalingsløsning, som fungerte for alle, uavhengig av hvilken bank man hadde. Vipps ble raskt populær, og to år etter lansering hadde appen 2,5 millioner nedlastninger. I dag er appen på 3. plass på Norges toppliste i Appstore.

«Vipps er her for å forenkle hverdagen til folk flest»

Vipps


Vipps er en betalingsapp som gjør det enkelt, raskt og trygt for folk å sende og motta penger, betale regninger eller å gjøre oppgjør etter en vennetur på hytta. For å bruke appen må man legge inn kortnummer og telefonnummer, samt koble kontoen opp mot BankId. Både sender og mottaker er nødt til å være registrert i appen for at man kan bruke den. Appen blir stadig oppdatert med nye teknologiske løsninger for optimalisere brukerfunksjonene. I tillegg til å gjøre økonomiske oppgaver, er det også mulig å chatte i appen. Det gjør også at Vipps utfordrer sosiale medier som Snapchat og Instagram. Til å logge på appen på mobil kan man bruke fingeravtrykk eller face-id, og man vil være innlogget på et blunk.

For privatperson er alle tjenester gratis. Man kan sende og motta penger gratis inntil en sum på 5000 kr. Passerer man denne summen vil det koste 1% av summen man sender.
For bedrifter koster de fleste tjenestene på Vipps penger. Blant annet koster det 2,99% per transaksjon dersom bedriften har en årlig omsetning på mer enn 10 MNOK. For de bedriftene som har en årlig omsetning på under 10 MNOK vil samme tjeneste koste 1,99%. Men selv om Vipps er en populær app, har selskapet hatt utfordringer med røde tall: «Vipps nær 100 millioner i underskudd». Vil dette føre til at det kommer høyere avgifter ved bruk av appen i fremtiden?

Hva gjør Vipps for å senke sine transaksjonskostnader?

Arne Krokan forklarer at transaksjonskostnader deles inn i 6 kategorier, hvor alle kan påvirke kundens valg (Krokan 2013):

Søkekostnader er alternativene man har for valg av betalingsløsning. Ser man bort ifra Vipps er alternativet å bruke nettbank, kort eller kontanter til samme oppgave. I dag bruker vi mindre kontanter enn før. Vi som forbrukere forventer enkle og effektive løsninger, og nettbank er en tidkrevende løsning sammenlignet med Vipps.
Når man logger seg på Vipps vil man få opp en meny som vist på bildet under. Her kan man raskt velge om man skal sende penger, be om penger eller skanne kvitteringer eller regninger rett inn i appen. Man vil også få opp de siste aktivitetene midt i menyen. Nederst i menyen kan man velge mellom å betale regninger, gjøre oppgjør eller oppdatere profil. Man vet som regel hva man skal gjøre før man logger seg på Vipps, og det vil dermed gå raskt å gjennomføre den valgte oppgaven.

Screenshot fra Vipps

Informasjonskostnader er den kostnaden som påløper når man innhenter mer informasjon om de produktene man vurderer å kjøpe. Er tjenesten til å stole på? Med blant annet DNB og Sparebanken 1 som eiere vil forbrukerne føle at Vipps er en troverdig og trygg tjeneste å bruke. I tillegg er Vipps så enkel å bruke at man ikke trenger informasjon for å gjøre det man skal. I tilfellet man trenger hjelp til å skjønne hvordan appen fungerer, har man mulighet til å trykke på profil i menyen og videre på knappen «hjelp og kundeservice».

Forhandlingskostnader er kostnaden de ulike alternativene har. I Vipps sitt tilfellet er ikke forhandlingskostnader særlig relevant, da det er en gratis tjeneste for privatpersoner, dersom man «vippser» under 5000kr. Som nevnt tidligere må man betale mer i gebyr jo høyere summen er, etter at man har passert 5000kr. Man vet derfor hva man må betale før man bruker en tjeneste i appen.

Beslutningskostnader er den helhetlige kostnaden ved å ta et valg. Vipps sin fordel er at det er veldig tidsbesparende for kunder å bruke appen. Når alternativet er å logge seg på nettbanken, fylle inn betalingsinformasjon, for så og vente en dag før betalingen er gjennomført, er Vipps en sikker vinner.

Evalueringskostnader er evalueringen du gjør etter at kjøpet er gjort. Feil ved tjenestene i Vipps kan forekomme, enten hvor betalinger ikke går gjennom eller at man ikke mottar penger. Dette er med på å påvirke deg som forbruker, og om Vipps er et alternativ man ønsker å benytte seg av igjen. Av egen erfaring opplever jeg svært sjeldent at det er tekniske feil i appen til Vipps. Dersom det skulle skje en gang, er det en lav kostnad sammenlignet med å bruke nettbank hver gang man skal overføre penger. For at appen skal utvikles med fokus på kundens interesse, oppfordrer Vipps til å sende inn tilbakemeldinger om appen på deres hjemmeside.

Tvangskostnader handler om hvordan man kan få pengene igjen etter et kjøp. Dersom man vippser til feil person, vil man selv stå ansvarlig og banken kan ikke trekke tilbake beløpet, med mindre det har skjedd en teknisk feil i appen.

Konsekvenser ved lave transaksjonskostnader

Vipps er en svært vellykket digital plattform. Det er svært få negative ting å trekke frem om Vipps. Appen gjør at mange mennesker sparer mye tid, og de få kostnadene som følger med appen er så lave at det ikke påvirker folks bruk av Vipps. Det skaper selvsagt høy kundeverdi.

I følge Benjamin Edelmann er det tre faktorer som har bidratt til suksessen Vipps har oppnådd. Det første er hvor lett det er for andre aktører å koble seg på plattformen. Det andre er hvor godt plattformen tiltrekker seg deltakere. Det tredje er hvor godt plattformen bidrar til transaksjoner og verdiskapning. Men har Vipps gjort det vanskelig for seg selv ved å tilby denne tjenesten gratis? Som nevnt tidligere i oppgavene skrev jeg at Vipps sliter med røde tall. Konsekvensene ved å ha for lave transaksjonskostnader gjør at Vipps går med underskudd år etter år, i følge proff.no. Hva vil skje dersom Vipps krever betaling for tjenestene til privatbrukere?


– Erling Aalvik



Kilder:

– Krokan, Arne. 2013. Nettverksøkonomi: digitale tjenester og sosiale mediers økonomi. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

– DNB
https://www.dnbnyheter.no/privatokonomi/hva-skjer-om-du-vippser-til-feil-person/

– Estudie.no
https://estudie.no/digital-plattform/

– E24.no
https://e24.no/naeringsliv/i/wPVaeM/vipps-naer-100-millioner-i-underskudd

– Markedspartner
https://blogg.markedspartner.no/ledelse/hvorfor-er-digitale-plattformer-sa-verdifulle

– Proff.no
https://www.proff.no/selskap/vipps-as/oslo/finans/IF6Z85N0RSY/

– Sparebanken 1
https://www.sparebank1.no/nb/bank/privat/info/banker-satser-sammen-pa-vipps.html

– Vipps
www.vipps.no

One Comment

  1. Frida Aronsson

    Så spännande läsning! Gillade ditt uppsätt med tydliga överskrifter och fint med citat, och du har fått med bra saker i alla punkter! 🙂 glädjer mig till att läsa fler inlägg.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *